På Fjæraskogen ønsker vi å gi barna fysiske utfordringer som står i samsvar med barnas alder, modenhet og motoriske evner. Derfor er vi nødt til å differensiere mellom turer for ettåringene og turer for skolestarterne. I tiden de er hos oss vil barna oppleve en jevn progresjon i hvor lenge de er på tur, hvor langt de skal gå og hvor ofte.
Felles for alle turene våre er uansett tanken om at veien er målet. Er det en ting vi har i barnehagen er det tid, og vi ønsker å bruke tida godt sammen med barna. Vi følger det som kalles "den døde mus-pedagogikken", som i korte trekk handler om at vi ønsker å utforske det barna finner av interesse på vei fra A til B.
For de minste barna er de i hovedsak innenfor gjerdet gjennom høsten. Fokuset er å øve seg på å bevege seg i det ulendte terrenget vi har på uteområdet vårt. Her får de også utforske bakken som har steiner, røtter, gress, mose, pinner og insekter. Når vi er så heldige å ha så stor skog på uteområdet vårt, har vi mulighet til å gi de minste en opplevelse av å være på tur - ved å gi de variert terreng og uendelige muligheter.
For to-åringene, som har begynt å bevege seg på tur i nærområdet, er det mye god øving i å olde i hånda og følge beskjeder om hvor vi skal gå. De får øvd de motoriske evnene sine på å gå i ulikt terreng, og de oppmuntres til å spørre og hjelpe hverandre på veien fram. De er nødt til å forholde seg til de rammene som de voksne setter for turen, som gjør at det ikke er anledning til å løpe overalt. Dette er enormt god læring, og på mange måter en forberedelse til året på Bjørka.
For på Bjørka, på treårsgruppa, har de gått fra å være en liten gruppe i fjor, til å være en stor gruppe på tur nå - med færre voksne. Her må det øves enda mer på å holde turvennen sin i hånda og gå på lang rekke når forholdene tilsier det. På tur er det ofte fint å sette i gang noen organiserte aktiviteter, og en populær aktivitet her er "Alle mine kyllinger".
På Eika, hvor fireåringene er, må de også forholde seg til beskjeder som gis av de voksne. Her er det mange avtaler som gjøres; som hvos barna skal stoppe og vente hvis de får løpe litt i forveien. Her setter de voksne tydelige rammer og forventninger. Barna er her mye mer selvstendige når det gjelder å ordne matpakke, sekk og egne klær. De går også lengre turer i vanskeligere terreng. Barna får dessuten mer frihet når de kommer fram, til å bestemme hva de vil holde på med, og hvor, innenfor turområdets grenser. De har fokus på å lære kunnskap om nærområdet og naturen, såvel som historiske fakta om plassen de er. Det er med på å skape et innhold i turen som oppfordrer til både undring og søken etter kunnskap.
Rogna, femåringene, øver også på å gå sammen i gruppe og hjelpe hverandre. Her er det også et stort fokus på å bygge gruppetilhørighet og øve på å være nysgjerrige sammen. Det er store motoriske utfordringer på Rogna og de går mye lengre turer enn tidligere. Grotte- og hulevandring er populære aktiviteter. Samtidig øver de på trafikksikkerhet, å ha respekt for naturen og undre seg sammen med andre barn.
